Berner Sennen ble avlet for å være bondens ledsager, og i dag, vil en Berner Sennenhund ønske å være ved din side til enhver tid. De blir flotte familiehunder, og vanligvis velger de ut en person i husholdningen til å være sin beste venn. De er lojale og hengivne og vil strebe etter å behage deg. De er glad i barn. De er ekstremt intelligent, og er kjent for å manipulere sine eiere. På grunn av intelligens deres, må de bli mentalt stimulert. De er milde, omgjengelig, blid, hengiven, og føyelig. De er utrolig viet til sin egen familie, og generelt reservert overfor fremmede. En tendens til å være litt sjenerte, derfor er tidlig sosialisering veldig viktig.

De fleste Berner Sennen hunder går veldig bra sammen med andre dyr, men noen av dem kan ha litt jaktinstinkt. De trenger daglig mosjon, men ikke så mye som noen mer energiske raser. De liker ikke å springe etter/hente ball og er slett ingen gode jogge partnere. I varmt vær, vil de grave hull for å avkjøle seg i den kjølige jorda, og dette vil ofte skje i dine fineste blomstbed. Generelt elsker de å være ute, så lenge du er der med dem. De vil alltid være en del av familien, og vil kreve mye av din oppmerksomhet. Innvendig er de som regel stille og rolig, men deres logrende hale vil ofte finne din kaffekopp. De bjeffer ikke unødvendig, men vil kunngjøre når en fremmed kommer på døren, så de er gode vakthunder. De er veldig beskyttende overfor medlemmene av deres familie. De er trege til å modnes, og kan være litt valpete i flere år. De yngre Berner Sennen hundene er veldig aktive, og de eldre er behagelig dempet. Kort sagt er dette en hengiven rase som vil være hos deg i tykkt og tynt.

Beskrivelse

Berner sennenhunden er en av de fire sennenhund-rasene, og absolutt den mest kjente og utbredte. Rasens opprinnelseslander Sveits, men hvor gammel rasen egentlig er og hvor den stammer fra er mer usikkert. En hund som likner svært meget på berner sennenhunden er beskrevet av den romerske dikter Columellas allerede for 2000 år siden.

I nyere tid er berner sennenhunden kjent som en sveitsisk gårdshund, brukt som trekkhund av bøndene for å frakte melk fra gårdens buskap ned til meieriene i dalen, samt gjeter- og vakthund for buskap og gård.

Den første offentlige annerkjennelsen av berner sennenhundensom rase var en utstilling i Bern i 1904. Hundene gikk da under navnet «Durrbachler» da det særlig var i Durrbach-traktene ved Guringel man fant gode representanter for rasen. I 1908 ble navnet endret til Berner sennen. I dag er berneren en av de mest populære hunderaser i Sveits og populæriteten er stor også i resten av verden. Til Norge kom rasen i 1956,men det er først på 70-tallet at interessen for berner sennenhunden ble merkbar.

I dag er Berner sennenhunden en svært populær rase i Norge med gjennomsnittlig 300 nyregistreringer årlig. Berneren er en meget allsidig hund,den brukes både som til trekk,kløv,lydighet,brukshundaktiveteter og agillity. For de aller fleste er allikevel berneren en kosehund og turkamerat. Den er enypperlig familiehund og stort sett grei å ha med å gjøre.
Berner sennen er en stor rolig hund, med jevnt og rolig temperament. Men den er også meget ivrig og lekelysten. Bernere er selvsikre, oppmerksomme og modige, og er ellers en lærevillig hund som er enkel å ha i hus. De er vaktsomme, men samtidig godmodige og hengivne overfor folk den kjenner. Selvsikker og vennlige overfor fremmede. De kan ha en tilbøyelighet til HD-AA og skal vokse forsiktig opp til 2 årsalderen. Elsker at være ute sommer som vinter. Mankehøyden på hannhunder 64-70 cm. (ideal 66-68 cm.), og tisper 58-66 cm. (ideal 60-63 cm.)

Rasebeskrivelse for Berner Sennenhund

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftig benstamme. Rette og parallelle, ganske bredstilt.Skulder: Lang, kraftig og skråstilt. Muskuløs. Danner en ikke for åpen
vinkel med overarmen. Godt tilliggende.
Overarm: Lang, skråstilt.
Albuer: Godt tilliggende, verken inn- eller utoverdreid.
Underarm: Kraftig, rett.
Mellomhånd: Nesten rett sett fra siden, fast. Sett forfra rett i underarmens forlengelse.
Poter: Korte, runde, godt sluttede. Godt hvelvede tær. Verken inneller utoverdreide.

Kropp:
Overlinje: Faller harmonisk fra halsen over i manken, deretter rett og jevn.
Rygg: Stram, rett og jevn.
Lend: Bred og kraftig, sett ovenfra noe smalere enn brystkassen.
Kryss: Mykt avrundet.
Bryst: Bredt og dypt, rekker til albuene. Velutviklet forbryst.
Brystkassen så lang som mulig av bredt-ovalt tverrsnitt.
Underlinje/buk: Lett opptrukket fra brystkassen mot bakbena.

Hale: Busket, rekker minst ned til haseleddet. Bæres hengende i hvile.
Under bevegelse bæres den i høyde med ryggen eller lett over.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

• Usikkerhet
• Lett benstamme
• Uregelmessig plasserte fortenner, men korrekt bitt. Manglende tenner bortsett fra en eller to P1, M3 taes det ikke hensyn til
• Pels:
  • Tydelig krøllet pels
  • Manglende hvit tegning på hodet, blisset for stort og/eller snutebåndet forbi munnvikene
  • Stor hvit nakkeflekk (maks diam. mer enn 6 cm)
  • Hvit analflekk (maks. 6 cm)
  • Hvit halskrave
  • Hvite tegninger på forbena høyere enn midt på mellomhånden (støvler)
  • Forstyrrende asymmetriske hvite tegninger på hodet og bryst
  • Sorte flekker og striper på det hvite i bryste